Du er Christian Michelsen. Du er født i Bergen i 1857, er utdannet som jurist og ble en av Norges største skipsredere. I 1891-1894 var du stortingsrepresentant for Venstre, men ville ikke ta gjenvalg på grunn av arbeidet i rederiet og fordi helsen ikke var god. I 1903 trådte du fram i politikken igjen som talsmann for moderate venstre og høyrekrefter når det gjaldt unionspolitikken. Motstanderne var de radikale i Venstre og de ultrakonservative i Høyre. Du ble valgt inn på Stortinget som representant for Samlingspartiet.

I 1905 innså du at unionen med Sverige måtte oppløses og du var en av drivkreftene bak ”7. juni-vedtaket”. Din oppgave er nå å forhandle med svenskene, men du må nøye overveie dine avgjørelser: Hvis du handler riktig kan Norge bli et fritt og selvstendig land, hvis du gjør feil riskerer du at unionen forsetter som før eller at Norge kommer i krig med Sverige. I Norge er det stortingspolitikere som motstandere av forhandlinger med svenskene og vokter alle dine avgjørelser; du må ikke være for ettergivende ovverfor de svenske kravene. På den annen side bør du ikke provosere svenske heller.

I hver runde får du et problem som du må ta stilling til. Du får tre mulige valg. Når du har gjort ditt valg, trekker du kortet med samme nummer som ditt svar. Her vil du få et nytt problem å ta stilling til og tre mulige valg. Du fortsetter til Norges framtid er endelig avgjort.

Å verve seg som frontsøster ble betraktet som å arbeide for okkupantene og som landssvik. Etter krigen ble derfor frontsøstrene anklaget og dømt for landssvik. Hanna Kvanmo ble dømt i 1948.

Etter krigen ble Hanna Kvanmo politiker og valgt inn på Stortinget for SV i perioden 1973 til 1989.

• Hvorfor tok Hanna valget om å bli frontsøster?
• Kan vi forstå hva som ledet henne til å bli en del av okkupasjonsmaktens apparat?

I denne kildesamlingen finner du kilder som kanskje kan sette deg på sporet. Undersøk kildene, vurder hvilke kilder som er anvendbare i vår søken etter en mulig forklaring. Når du vurderer anvendbarheten, må du også vurdere i hvilken grad du fester lit til dem. Du må altså granske kildenes troverdighet.

Grunnloven fra 1814 slo fast at «norske borgere» var stemmeberettigede, men i 1818 ble det presisert at norske borgere var norske menn. I 1913 ble Grunnlovens § 50 endret til å lyde: «Stemmeberettigede ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der.»

Hvordan kan vi, gjennom lesing av kilder, forstå kampen for og mot kvinners stemmerett?

Kan regjeringene Sverdrup, Hornsrud, Brundtland og Solberg være utgangspunkt for fruktbar undervisning om brudd-kontinuitet i historie?

I dette opplegget skal eleven, individuelt i eller i grupper, arbeidet med spørsmål som «hva skal til for at noe kan kalles et brudd i historien?»