Både prisvinneren og hennes bestefar vokste opp på Grünerløkka og de gikk på den samme skolen. Selv om stedet er fysisk det samme, er det kanskje likevel snakk om to ulike steder. Strømdahl ønsker å finne ut hvordan livet på Grünerløkka har endret seg og hva som kan forklare disse endringene - fra å være et arbeiderstrøk til å bli en bydel preget av gentrifisering. Gjennom framstillingen kommer det fram en interessant dobbelthet. På den ene siden behandles de fysiske endingene, og på den andre får vi et innblikk i hvordan forholdet til Grünerløkka definerer hvem de er. Slik sett blir dette en sosial- og kulturhistorisk undersøkelse om endringene på Grünerløkka - fra å være et arbeiderstrøk til å bli en bydel preget av gentrifisering, og hvor «løkka-identitet» har vært i endring.
Her har prisvinneren produsert interessant kunnskap!
Problemstillingen er enkel, klar og tydelig, men samtidig også personlig. Undersøkelsen framstår med god faglig refleksjon. Mange lag forenes i en fortelling som er mesterlig formidlet, ikke minst på grunn av den gode fortellerstemmen. Kildebruken er variert og relevant med både primære og sekundære kilder. Disse diskuteres godt i et eget dokument som kompenserer for at podkastformatet gjør slike vurderinger vanskelig å inkludere.

For prisvinneren er nynorsk noe han bare må ha på skolen. For tippoldefaren derimot, var språkspørsmålet og nynorsken et spørsmål om identitet. Hvordan kan det ha seg at det er så store forskjeller mellom ham selv og tippoldefar, spør prisvinneren, og diskuterer kontrafaktisk om han selv kunne vært en nynorskforkjemper dersom han hadde levd under samme omstendighetene som sin tippoldefar. Undersøkelsen har en god og svært reflektert kildebruk. Prisvinneren vever tippoldefarens liv sammen med øvrige samfunnsendringer som gir et godt mikro- makroperspektiv.  Undersøkelsen framstår både personlig og relevant i tillegg til at den er ydmykt fortalt.

Utgangspunktet for Renolens undersøkelse er hvordan den medisinske behandlingen av barn har endret seg fra 1800-tallet og hvilken rolle hans farfar har spilt i denne utviklingen.
Besvarelsen har en god og spisset problemstilling. Prisvinneren får tydelig fram hvordan farfaren har vært med på å utvikle den medisinske behandlingen av barn og dermed hvordan mikro- og makrohistorie korresponderer. Dette er en solid besvarelse. Prisvinneren bruker og diskuterer et variert kildemateriale og gjennom fortellingen viser han at dette er en personlig relevant.

Dette er en spektakulær fortelling om Tell Teigen, gutten fra industristedet Høyanger som ble balansekunstner på ett av de største sirkusene i USA. Gjennom filmen får prisvinneren fram hva som kan drive et menneske til å leve ut sine drømmer. Det er en profesjonelt laget film med en god problemstilling. Det gjøres bruk av et stort og rikt kildemateriale som grunnlag for den godt fortalte historien.

Prisvinnerens film tar for seg livet og arbeidet rundt gummivarefabrikken Viking i Askim. Her skildres de hierarkiske og sosiale forskjellene mellom arbeidere og funksjonærer. Det er et lagdelt samfunn som beskrives. I tillegg knyttes undersøkelsen opp mot fagbevegelsens arbeid for bedre kår for arbeidere. Slik knyttes den store og lille historien sammen. Besvarelsen har en god rød tråd, en interessant problemstilling og  et variert kildetilfang. Undersøkelsen og fortellingen framstår relevant for eleven og hennes eget liv.